Vektreduksjon: Kalorier er aldri bare kalorier
"Forsøkspersonene gikk ned i vekt fordi de inntok mindre kalorier" er kanskje den setningen i vitenskapelige artikler som i størst grad får meg til å tenke "beklager, men der mistet du meg".
Selvfølgelig spiser man mindre enn man forbruker når man går ned i vekt. Den innsikten burde forskere være ferdig med for lenge siden.
Men det er ikke bare derfor utsagnet er problematisk. Det tas dessuten ofte for gitt at når man reduserer på kaloriinntaket til forsøkspersoner eller forsøksdyr som er med i en studie, er det kaloriene som spiller hovedrollen for at vektreduksjonen og eventuelle andre ønskede effekter på helsa skjer. Det stemmer nok bra den første tiden, og kanskje har det mest å si så lenge som flere uker, og kanskje enda lengre, inn i en såkalt kaloriredusert diett. Men etter hvert som tiden går er det en del annet som skjer som kan ha mye å si for de langsiktige effektene av dietten. Som kjent vil de fleste som går ned i vekt på en kaloriredusert diett gå opp igjen det de har gått ned. og gjerne mer enn det også. Det blir derfor feil å måle effekten av en kaloriredusert diett ut fra hva som skjer på kort sikt, og i tillegg si at en kaloriredusert diett fungerer jo, bare folk hadde fulgt den resten av livet. Som om vi ikke skal ta hensyn til biologiens virkning på folks appetitt. Folk kan ikke forventes å kjempe mot sulten resten av livet.
Men mitt hovedpoeng her er at grunnen til at det ofte kan gå såpass smertefritt å gå ned i vekt på en kaloriredusert diett, og at effektene på helsa kan være såpass bra på mellomlang sikt (3-6 måneder), kan ikke med sikkerhet sies å være først og fremst fordi at kaloriene reduseres. Det er minst en åpenbar grunn til det, i de aller fleste studien som er gjort, og en annen mer diskutabel grunn til det. Den åpenbare grunnen er at det, enten man er med i en studie eller setter i gang med en kaloriredusert diett på egen hånd, ikke bare er kaloriene man reduserer på. Det er nesten alltid slik at mengden usunn mat også reduseres. For hvem er det som setter i gang med en studie, eller som på egenhånd reduserer på den sunne maten man spiser og opprettholder mengden av den sunne maten? Og om man ikke er helt klar over hva som er sunt og usunt i sitt eget kosthold, vil en like stor reduksjon av både sunn og usunn mat fortsatt bety reduksjon i mengden av den usunne maten (Se bildene). Nettopp det at det blir mindre av den usunne maten kan gjøre at kroppen fungerer bedre og det fører til at kroppen/hjernen etterspør mindre mat, og vektreduksjonen går lett som en lek.
Den mer diskutable delgrunnen til at man går ned i vekt på sikt og opplever gode helseeffekter av en kaloriredusert diett (med bedre matkvalitet altså) er at forsøkspersonene eventuelt er noe mer sultne enn det de er til vanlig. Vi vet at sultfølelse i seg selv kan være en årsak til at kalorirestriksjon gir gode helseeffekter. Dermed vil en kaloriredusert diett som gir sultfølelse kunne kompensere noe for dårlig matkvalitet og i det minste på mellomlang sikt (3-6 måneder) gi en overdrevent (det vil si mer enn bare enn ren kalorieffekt) god helseeffekt og vektnedgang sammenlignet med et kosthold av bedre kvalitet, men der forsøkspersonene spiser så mye de vil, men altså ikke nyter godt av sulteffekten. Om man får en god helseeffekt kan det bety at man også føler seg bedre og lettere holder ut å være litt sulten.
