Hva kan du gjøre for å redusere mengden giftstoffer i kroppen din?

En gjennomsnittlig nordmann har til enhver tid 300 ulike miljøgifter i kroppen sin. De fleste av disse er menneskeskapte, mens noen er tungmetaller. Er det liten fare med slike giftstoffer eller bør du gjøre noe aktivt for å holde mengden så lav som mulig?

Dosen av en gift alt å si for hvilken effekt den har. Det er derfor ikke gitt at et høyt antall påviste giftstoffer vil være negativt for helsa. Men i denne artikkelen hopper vi over doseaspektet, bortsett fra å nevne at det er god dokumentasjon på at flere av miljøgiftene som inntas i de mengder som finnes i maten vår og miljøet vårt for øvrig og har vist seg å øke risiko for ulike sykdommer. Det er også slik at uttestingen av en rekke menneskeproduserte kjemikalier er svært mangelfull, og at en uttesting av kombinasjoner av stoffer nesten ikke gjøres. Det gis forsikring fra myndighetene om at uttestingen er god, men historien taler sitt tydelige språk: Stadig vekk blir godkjente sprøytemidler og andre stoffer tatt av markedet, fordi at det viser seg at de ikke var så trygge likevel, gjerne etter at industriuavhengig forskning har blitt utført.

I denne artikkelen hopper vi også over kildene til giftstoffene, og går rett på hva du kan gjøre dersom du ønsker å få giftstoffene ut av kroppen igjen. Det er særlig såkalte fettløselige giftstoffer som omtales i denne artikkelen, det vil si stoffer som har tendens til å lagres lenge i kroppen.

To tilstander er særlig relevante for når det kan være en fordel å gjøre ekstra tiltak: Når du faster, og når du går ned i vekt relativt raskt. Da vil giftstoffer som finnes i fettvevet i større grad enn ellers slippes ut i blodet. Denne økningen i mengden i blodet kan være på inntil 20 prosent når det skjer et vekttap på 10 prosent over fire til seks måneder. Selve økningen i blodet er imidlertid ikke fullstendig mål på hvor mye som slippes ut siden noen av disse giftstoffene vil skilles ut via leveren til tarmen, eller redistribueres til annet vev. Imidlertid betyr ikke det at mesteparten av det som skilles ut til tarmen vil skilles ut med avføringen. En stor andel vil tas opp igjen av kroppen igjen sammen med maten vi spiser. Utskillelsen skjer via gallevæsken, og det slippes ut betydelig mindre galle om man faster. Det kan derfor være et poeng å spise mens man faster, men mer om det senere i denne artikkelen.

Dette entero-hepatiske kretsløpet som det heter, altså at stoffer skilles ut i tarmen for deretter å tas opp igjen gjør at tiltak som hemmer opptaket av stoffene i tarmen kan være en måte å avbryte syklusen giftstoffene går i i kroppen. Men her beveger vi oss inn i et felt der det er lite direkte kunnskap om hvor effektive ulike tiltak er. Du får derfor her ingen oppskrift på hva du kan gjøre helt konkret, men snarere en omtale av funn og prinsipper som sier noe om hvilket muligheter og potensial som ligger i først og fremst ett tiltak: inntak av medisinsk kull.

Hva er medisinsk kull?

Medisinsk kull, eller aktivt kull, er tabletter eller mikstur som kan kjøpes for eksempel på apotek. Slikt kull er etablert behandling ved akutte forgiftninger, der giften er svelget, og særlig når det bare er minutter eller timer siden inntaket av giften. Det er altså ukontroversielt at kull kan binde en rekke giftstoffer, samt en rekke andre stoffer som vi også ønsker å få inn i kroppen. Kull må derfor kun brukes av og til, inntil det er mer kunnskap om langtidseffekter. Slike uønskede langtidseffekter kan være redusert opptak av vitaminer, mineraler og andre stoffer som har en positiv effekt på kroppen.

Binder medisinsk kull alt av giftstoffer?

Kull binder ikke alle giftstoffer, og kull gir heller ikke noen generell avgiftning av kroppen. For eksempel bidrar ikke kull til å hemme negative effekter av alkoholinntak eller å få redusert alkoholmengden i blodet raskere.

Finnes det studier som viser at medisinsk kull faktisk øker utskillelsen i dyr eller mennesker, med eller uten kombinasjon med faste?

Per i dag finnes det ingen godt gjennomførte og omfattende studier som er gjennomført i mennesker – som ikke er utsatt for akutt forgiftning. Det er også begrenset med kunnskap fra forsøksdyr, selv om noen få studier har vist effekt, mens andre ikke har det. Med andre ord er det lite håndfast kunnskap som tilsier at medisinsk kull har en effekt som kommer helsa til gode. Samtidig vet vi at en ikke ubetydelig mengde giftstoffer skilles ut via gallen ved faste og rask vektnedgang, og at disse giftstoffene i stor grad absorberes fra tarmen igjen. Når vi samtidig vet at kull binder disse stoffene, synes det å være lite å tape på å bruke kull under en kortvarig faste (noen få dager), eller ved stor vektnedgang over uker og eventuelt måneder. Faktisk ble det også funnet i en studie på forsøksdyr at medisinisk kull bidro til vektnedgang. Dermed kan uansett kull bidra til det som er målet for en som er overvektig: å gå ned i vekt, selv om mengden giftstoffer ikke skulle bli noe særlig redusert.

Andre tiltak

Det er en lang rekke stoffer som finnes i mat eller som kroppen produserer selv, som er viktige for å få skilt uønskede stoffer ut av kroppen. Men det betyr ikke at ekstra tilførsel, utover det kroppen produserer selv eller får tilført fra kostholdet, av slike stoffer vil gi økt utskillelse. Blant slike stoffer er taurin, glysin, cystein, glutation og vitamin B12. Det er per i dag ikke gjennomført studier som tydelig viser om tilskudd av nevnte stoffer vil øke utskillelsen av miljøgifter eller andre uønskede stoffer.

Siden stoffer lagret i fettvevet nettopp er fettløselige, kan stoffer som binder fett i tarmen tenkes å bidra til å fjerne giftstoffer. Dette har vært testet ut i minst én studie, der stoffet Olestra ble gitt til en gruppe forsøkspersoner i ett år. Dette stoffet binder fettstoffer slik at en andel av det fettet man spiser går ut med avføringen. Forsøkspersonenes nivå av det fettløselige og skadelige kjemikaliet PCB ble målt før og etter. De som fikk Olestra hadde en kraftig økning i hvor mye PCB som ble fjernet fra kroppen. Dette giftstoffet forsvant altså ut med avføringen.

Hubbardprotokollen

Det finnes også mer intensive protokoller for fjerning av giftstoffer. En slik protokoll kalles Hubbardprotokollen. Denne protokollen har blitt brukt etter angrepene på World Trade Center og på soldater som ble utsatt for ulike kjemikalier under Gulf-krigen.

Protokollen består av ulike måter å mobilisere fett fra fettvevet på, og få giftstoffene som frigjøres fra mobiliseringen ut av kroppen. Til dette formål benyttes en kombinasjon av høye doser av b-vitaminet niacin, badstu, utholdenhetstrening, vitaminer og mineraler, samt matoljer. Deler av opplegget gjøres i en helt bestemt rekkefølge. Verken medisinsk kull eller Olestra er del av denne protokollen. Men oljene som blir brukt i protokollen har til hensikt å øke utskillelsen av giftstoffer når de først er mobilisert fra eget fettvev. Det synes ikke å foreligge dokumentasjon på at oljer som ikke har avførende effekt (mineraloljer, slik som castorolje, eller parafin) bedrer utskillelsen, slik at det er usikkert hva tillegget av vanlige matoljer har å si for effektene av Hubbardprotokollen. Imidlertid vil fettinntak generelt, slik som også gjelder fasteimiterende diett, kunne bidra til at mer giftstoffer skilles ut til tynntarmen.

Det skjedde en betydelig bedring i livskvalitet og fysisk kapasitet etter fire til seks uker med daglig bruk av denne protokollen av soldatene nevnt i studien over. Selv om det kan ha skjedd en stor placeboeffekt ved bruk av denne protokollen, blant annet siden det ikke var mulig å skjule hva deltakerne i studien ble utsatt for av behandling, er resultatene såpass gode at det vil være av stor interesse å gjøre flere studier der sannsynligheten for placeboeffekter reduseres og det måles hvor stor reduksjon i giftstoffer som skjer.

Dessverre synes det som at det vil være behov for ulike metoder for å redusere mengden giftstoffer i kroppene våre i lang tid framover, både på grunn av at flere giftstoffer bruker lang tid på å bli brutt ned i miljøet og at det ikke er klare tegn på at mengden giftstoffer som produseres og slippes ut i miljøet drastisk er i ferd med å reduseres.